Livet går unektelig videre. Jeg har ikke blitt direkte berørt av massakeren på Utøya. Men jeg klarer ikke la være å tenke på det, altfor ofte.
Jeg har allikevel ikke lyst til å blogge mer om ABB, selv om det for det meste er han som er i mediebildet om dagen. Som han antakelig selv ville. Min protest vil derfor være stillhet. Jeg hadde utblåsningen min, og nå er jeg ferdig. Jeg kommer aldri til å slutte å tenke på de som døde på Utøya. Jeg skjønner det fortsatt ikke.
Det har vært vanskelig å vite hvordan jeg skulle fortsette bloggen. Fra å være en nystartet og uskyldig bakeblogg, ble det plutselig et mørkere aspekt. Det er vanskelig å gå tilbake igjen. Allikevel vil jeg gjøre det. Livet går videre. Baking er en av mange former for terapi.
Jeg avslutter derfor innlegget med litt farger. Dette er prøvekaken jeg bakte av marsipankaken jeg skal ha i sønnen min sin navnefest. Oppskrift vil komme senere.
I morgen blir den sendt med samboeren min, som jobber på eldrehjem. Det er farlig å ha så mye kake stående hjemme:) Jeg håper de får litt barnlig moro ut av det!
